da jeg hadde drithøy feber hadde jeg to rare drømmer som gikk igjen

Den ene, eller på lørdag var det greys anatomymaraton på tv, jeg så på det i halvsøvme og krampegråt. Så da jeg la meg så jeg ansiktene til alle legene. De bare så på hverandre med det dramatiske nå skjer det noe-tvblikket. Stephens så bort på grey. Grey så på yang. Yang så på lewis, lewis så på greene, som så på stephens. Finner egentlig på halvparten av navnene her, men du skjønner greia.

Den andre, litt rarere drømmen var den stemmen som sa: stem frp. Stem frp. Stem frp. Igjen og igjen. Og innimellom sa den: pust med magen. Et godt tips når halsen er for hoven og nesen er for tett til å puste. Men mest av alt ville den, dagen etter valget, ha meg til å stemme frp. Pinex forte ass.