naboer

PERSONALMØTE Kl 20.00 PRESIS

20.00: Dekke på bord. Halvparten av personalet setter seg ned.
20.15: Forsyne seg med mat
20.30: Spise
21.00: Diskutere hva som er best av Farris og Bris, konklusjonen ble forresten at Bris smaker dritt.
21.15: Snakke om noen gule kolonner som kanskje eller kanskje ikke ble sendt til alle på mail, og om et seminar ingen var på
21.45: Få en oversikt over hva som har blitt gjort (ingenting) og hva som ikke har blitt gjort (alt)
22.00: Runden
22.15: Den resterende halvdelen av personalet dukker opp. Enda en runde. Ingen har noen innspill. Noen snakker om en handicaprampe i et kvarter. Undertegnede sovner inni seg, men deltar aktivt i diskusjon utenpå.
22.45: Noen må mate babyer. Noen babyer gråter. Noen spiser resten av druene. Møtet går gradvis i Oppløsning.







































































Jeg overnatter på jobb fordi de beste togene har gått. Noen spør om jeg vil flytte inn. Jeg sier nei, ler og drar tilbake til gudsforlatte asker. Men dette kan bli mitt nye hjem. Hvordan sier man nei til det? Maten på personalmøtet var forresten veldig god.

Glasgow. Og Berlin. Eller bare Berlin. Jobb, du har ødelagt alt.

Jeg elsker ferier, hater å jobbe. Eller egentlig elsker jeg jobb også, bare ikke når jeg ikke får ta fri. Jeg gleder meg til å besøke Kristoffer i Berlin, men jo mer man har å glede seg til, jo saktere går tiden. Tror jeg skal sørge for å få en tannlegetime å grue meg til rett etter Berlinturen. Det får nok fart på sakene...

Man skal ikke putte bacimycin i øret

Noen ting er bare så sinnsykt blinkskudd. Andre ting er helt uforklarelig. Knebeskyttere... Jaja. Vi snakkes!

Fortiden. Bare at hun faktisk er relativt ny.

Er jeg forresten kjip når jeg synes at Agyness Deyn er stygg? Jeg vet ikke helt hvem hun er, men hun har alltid på seg en litt hysterisk fortid, og jeg liker ikke fortiden lenger, det er derfor den heter fortiden. Jeg liker uansett ikke mennesker med navn man ikke klarer å uttale selv når man anstrenger seg og tar dem for seg bokstav for bokstav. Ikke kom tilbake før du har lært å kle deg litt mer som alle andre.

Vi drar til playah, der er det varmest

Hva har tusen noen gang gjort deg? Dette er min togstasjon, og jeg vil aldri, ALDRI se deg her igjen.