problemet da.

er 1 min stillhet. ikke trist stillhet. den man måtte ta opp etter et intervju da man lagde radio på elvebakken. når den aldri forandrer seg. når du kunne lagt det samme minuttet oppå alt du foretar deg i livet uten å merke det. da er det noe som er alvorlig galt. og etter bare to glass vin er det en helt ny stillhet/bakgrunnslyd som jeg liker bedre, som det ikke går an å gjenskape på noen annen måte. for det er jo stille. og hvis du prøver blir det bråk.